Om pupper og biff. (Og feminisme).

Jeg har ikke alltid visst at jeg er feminist. Selv om jeg har vrt det s lenge jeg kan huske. Da jeg var yngre hadde jeg ikke noe ord p det. Jeg bare visste hva som jeg flte var riktig for meg. Jeg visste hva jeg sto for, hva jeg mente var viktig og hva slags saker jeg nsket kjempe for. I dag kaller jeg meg feminist. For det er det jeg er. Da jeg var 16 r sneik jeg meg inn p Narvesen og kastet alle pornobladene jeg kunne finne i hyllene rett i spla. Jeg mlte midjemlet p prvedukkene p H&M og skrev leserinnlegg om det, jeg holdt appeller for kvinners rettigheter p politiske mter og jeg gikk i 8. mars-tog.

Jeg sniker meg ikke lenger inn p Narvesen, ikke lper jeg rundt med mlebnd p H&M heller, men jeg snakker fortsatt hyt og ofte om kvinners rettigheter.Om f lov til bestemme over sin egen kropp, at vi skal f lov til tjene like mye som menn, at jenter ikke M kles i rosa bare fordi de er jenter, at jenter skal fle seg trygge p gata selv om de gr alene etter det har blitt mrkt, at vi ikke skal behve putte silikon, botox og rompeinnlegg i trusa for at vi skal kunne fle oss vakre. At kvinnelige skuespillere skal kunne spille sterke hovedroller ogs etter fylte 40 r,

Men jeg snakker ogs hyt om at menn skal f lov til ta ut pappaperm, at de skal f lov til tilbringe mye tid sammen med barnet sitt. At menn ikke skal behve g p "mannekurs" for bli mer "menn" for fle seg gode nok. At det er helt greit at gutter leker med dukker, p lik linje med at det er helt greit at jenter leker med biler og traktorer. Jeg snakker hyt om at det er flott at gutter lrer seg spille teater eller et musikkinstrument uten at det skal vre "flaut og jentete". Jeg leste en artikkel for en stund siden om gutter som mobbes fordi de nsker lre seg spille gitar. Dette snakker jeg hyt om, for dette er ikke greit.

Jeg fr ofte sprsml om hvorfor jeg er feminist. Hvordan jeg oppfrer meg og hva det egentlig dreier seg om. Jeg er hverken sur, bitter eller "mannehater." Jeg smiler og ler det meste av tiden, jeg har masse selvironi og ikke hater jeg sex heller.

For det er ikke det feminisme handler om. Feminisme handler om like rettigheter mellom kjnnene. At vi ikke skal puttes i boks p grunnlag at vi er kvinner og menn. Det handler om likeverd. At kvinner og menn er like mye verdt. At vi skal ha samme muligheter til utdanning, jobb, lnn, at vi skal behandle hverandre med respekt. Det handler om medmenneskelighet. At vi ogs setter pris p hverandres forskjeller.

Men trenger vi feminisme da? For meg er det ikke noe annet alternativ. Ja, feminisme trengs.

Senest i dag kom jeg over en artikkel p www.side3.no

"TIDENES GUTTETUR?"

Bare tittelen fikk meg til reagere. En tur tydligvis forbeholdt gutta? Tidenes tur til og med?

Videre i artikkelen kunne jeg lese om en pakkereiselsning til Budapest - som helt riktig var forbeholdt gutta. Igridiensene? Alkohol, vpen og strippeklubb. Artikkelen flger en gjeng med gutter, som ikke har truffet hverandre fr, p tur. La meg sitere:

"Budapest har alt et kulturhjerte kan begjre. Men ingen av disse stoppestedene str notert p vr helgeplan. Kirker og museer er blitt byttet ut med vpen, damer og alkohol. Alt en guttetur kan begjre."

Jaha? Er vpen alkohol og damer alt en mann vil ha? Er det alt "en mann kan begjre"? Allerede her puttes begrepet "mann" i en boks som etter min syn rommer fryktelig lite spennvidde, refleksjon og sympati.

Jeg siterer videre:

"Om 'Biff og bryster' er Pissups (reiseselskapet) falggskip m skyting med diverse vpen vre flaggbreren. Kalsnijkov-maskingevr og Magnum - og Glock-pistoler str p progrmmet. Etter noen raske l i hotelbaren, blir vi hentet i en minibuss som skal ta oss til skytebanen."

Jeg spr meg selv om dette er sant - om dette er en parodi, men nei, dette er alvor. Dette er serist. En pakketur for gutta.

Artikkelen avsluttes med:

"Men til tross for lite svn, mye alkohol og enda flere nakne damer, er det en fornyd gjeng som setter seg i taxien til flyplassen."

Heldighvis kan jeg ane et snev av ironisk distanse i journalistens tekst. Men allikevel beskriver dette en forestilling av hva menn vil ha. Alkohol, slytevpen og objektifiserte kvinner. Dette er skremmende. Og trist. Artikkelen inneholder ogs noen lite hyggelige bilder av nakne kvinnekropper p jobb.

Hva gjr dette med oss. Hva slags syn fr vi p hverandre. Hvorfor fremstilles menn p denne mten. Som kte "dyr" hvor toppen av lykke er f skyte med et maskinvpen mens en naken kvinne gnir seg inntil seg? Dette er med p bygge opp under fordommene om menn (og kvinner). Det skal ikke vre snn at uten dette "behovet" s er du ingen "ekte mann".

Dette snakker jeg hyt om. Dette snakker jeg mye om.

For feministiske tanker og ideer trengs. Fortsatt.

Det er snart 8. mars. Da skal jeg g i tog! For kvinner og menns rett til kunne vre seg selv uten bli satt i bs.

Hvis du vil lese artikkelen, kan du lese den her: http://www.side3.no/tidenes-guttetur%3F/5158199.html

"Ekte helter stiller opp for dem som er svakere enn seg selv!"

Det er barnas dag p Saga kino i Oslo. Lobbyen oversvmmes av popcornknaskende sm mennesker, de gleder seg! Noen skal se Mormor og de tte ungene, andre skal se Monsteruniversitetet. Jeg kjper kinobillett i kiosken. "Skal du ha en eller to billetter?" spr jenta bak kassa. "En", svarer jeg. Det er roligere nede i underetasjen p kinoen og jeg setter meg i en sofa og leser i magasinet "FILM". Jeg er midt i en artikkel om filmen "Pionr" da en liten stemme avbryter tankene mine: "Hei! Hvilken film skal du se?" Stemmen tilhrer en liten gutt, han er vel kanskje rundt tte-ni r. "Jeg skal se De tffeste gutta" svarer jeg. "KULT, det skal jeg og" Den lille gutten har stjerner i ya og munnen full av popcorn. Vi gr sammen inn i kinosalen og setter oss p hver vr rad.

Jeg har gledet meg til denne filmen lenge - fordi jeg veit at det er en viktig film, men jeg veit ogs at den er original, modig og nyskapende. Det jeg ikke hadde noe som helst anelse om var hvor hardt filmen skulle treffe meg - rett i hjertet! En halv time ut i filmen har jeg allerede grtt mange trer, jeg har smilt, ledd og blitt opprrt! Filmen hndterer et vanskelig tema - et tema som fort kan bli kleint og moraliserende. skape et spennende og nytenkende filmunivers om mobbing er en hard ntt og knekke. Men skaperne av denne filmen har klart det med glans. Filmen er en komedie (Ja, en svart komedie om mobbing). Men tematikken hndteres allikevel med stor respekt og alvor. Filmen bagatelliserer ikke, og for meg som publikumer er dette spesielt viktig. Balansen mellom humor og alvor er i mine yne helt perfekt (Den kunne faktisk ikke vrt bedre!!).

Det gjr vondt langt inn i sjela flge hovedpersonene Modulf og Lises reise og utvikling igjennom filmen. Fordi det er smertelig gjenkjenbart. Deres samspill treffer en nerve i meg som vanskelig kan forklares. I kinosalens mrke tenker jeg tilbake p min egen barndom og skolegang. Hvordan jeg igjennom flere r forskte finne fram til min egen superhelt i meg selv. Men selv om det p mange mter gjr "vondt# se denne filmen slr det meg hvor rrende historien blir fortalt. Filmen har en unik hjertevarme, den er rlig og ekte. Jeg tror p skuespillerne og jeg tror p historiene deres, jeg tror p Modulfs srbarhet og Lises frustrasjon. (Filmen har noen scener som er helt magiske). Sjelden har jeg sett s flinke og dyktige barneskuespillere! (STOR kred p regi!!).

Musikken i filmen gir de forskjellige scenene og historien dybde. Den gir en fin balanse mellom det humoristiske og alvorlig og sre. Det frste jeg tenkte da jeg hrte musikken for frste gang var at dette lett kunne sklidd rett inn i en Tarantino-film! Musikken gir tilskueren en distanse og en nrhet p de riktige stedene. Den fr frem humoren (Superhelt-temaet er helt fantastisk!) og det triste. Musikken frte til store krokodilletrer hos meg flere steder i filmen!

Jeg kan med hnda p hjertet si at dette er en av de sterkeste filmene jeg har sett p veldig lenge! Og at det i tillegg er en barnefilm/familiefilm gjr det ekstra spesielt. De tffeste gutta tar barna p alvor! Barn er kritiske, de godtar ikke hva som helst. Denne filmen er hverken st, klissete eller koselig! Den er tff, kul og nytenkende. Den undervurderer ikke og er rlig i hvert eneste bilde. Den er jordnr og sjarmerende (Jeg likte dette spesielt godt!) Og det at Lise-karakteren snakker vinstra-dialekt er helt nydelig!

Da rulleteksten gikk og jeg prvde sortere ut alle flelsene mine rundt denne filmen var det en tanke som slo meg: Dette er hstens viktigste barne og familiefilm! Er det en film som fortjener hye seertall s er det denne! Jeg hper at s mange som mulig tar turen p kino og ser denne filmen! Jeg tror den kan hjelpe MANGE barn som ikke har det s greit p skolen.Mange kan kjenne seg igjen i historien.

Det er ikke ofte jeg ser filmer som setter seg s til de grader fast som denne. Jeg grt fortsatt p vei ut av salen og jeg mtte ha en liten stille stund for meg selv fr jeg gikk ut i verden igjen! Dette er en film jeg kommer til gjemme i hjertet mitt. Den er en liten skatt som betyr s mye mer en hva jeg kunne forestilt meg p forhnd. Jeg var OVERHODE ikke forberedt p hva den utlste av flelser.

Jeg vil rette en STOR takk til alle som har bidratt til at De tffeste gutta ble en realitet. Dere har gjort en helt fantastisk jobb! TAKK!!

En spesiell takk til Christian Lo (Regi) Trine Aadalen Lo (Produsent) og Eirik Myhr (Score). Den norske filmbransjen trenger mennesker som dere!!

P vei ut av kinosalen mter jeg den lille guttemn igjen. Jeg spr han hva han synes om filmen: "Jeg syntes den var SKIKKELIG KUL" sier han. "Men egentlig ogs litt trist - det er viktig at vi er snille med hverandre, og dessuten er det sikkert SKIKKELIG KULT vre superhelt!"

Jeg gr derfra med smil i hjertet og tenker at denne filmen vil skape mange superhelter!

Oslosola tar imot meg og jeg er en stor kinoopplevelse rikere! :)

Kjre, Nataniel. (Et brev skrevet fra mammahjertet.)

Jeg vil gjerne skrive dette brevet til deg, fordi jeg elsker deg og jeg er mammaen din. Det er en del ting som jeg gjerne vil at du skal vite. Noe av dette kan kanskje virke ubetydelig n, men det ubetydelige kan ogs bli viktig med tiden.

1. Du er hyt elsket. Glem aldri at du bor i hjertet mitt. Du er uendelig hyt elsket. Jeg har elsket deg helt fra frste gang jeg fikk vite om deg. Det er en kjrlighet som er vanskelig beskrive med f ord. Jeg husker s godt frste gangen du kikket opp p meg med kloke, store yne. Det er et stort yeblikk som jeg har tatt vare p i hjertet mitt.

2. Jeg vil alltid vre der for deg. Uansett nr du trenger meg vil jeg vre der. Du kan alltid komme til meg, uansett hva det mtte vre. Jeg vil gi deg rd om du trenger det, en klem nr livet er vanskelig og et trygt sted vre nr du gr deg bort.

3. Jeg respekterer deg. Jeg respekterer deg som menneske, jeg respekterer flelsene dine, valgene dine og alt du er. Vr god med de du har rundt deg. Vis godhet i ord, gjerninger og handling.

4. Jeg har tro p deg. Jeg har tro p at du kan klare det du vil, jeg har tro p at dine talenter kan gjre verden bedre. Jeg har tro p din integritet og din styrke.

5. Jeg lover gi deg rom til utvikle dine talenter. Jeg lover hjelpe og sttte deg s godt jeg kan. Inspirere deg, heie p deg og gi deg nok trygget til tro p deg selv.

6. Vr glad i det mennesket du er. Du er fantastisk. Vr glad i hele deg selv. Personligheten din, humret ditt, kroppen din. Du er god nok!

7. La aldri noen fortelle deg at "det klarer du ikke". Vis dem det motsatte. Behandle dine medmennesker med godhet, ydmykhet og respekt. Du kan kalre det du vil, sett deg ml og jobb mot mlene dine. Vr bevisst og sta.

8. Vis respekt og kjrlighet for verden og alle som lever her. Alle mennesker har en verdi uansett hudfarge, legning, religist ststed. Det finnes ingen "oss" og "dem". Vi lever alle p samme klode og m vise respekt for hverandre.

9. Si det du mener. Engasjer deg. Godta ikke urettferdighet. Ta vare p de som er "svakere" og mindre enn deg. Klarer de ikke heve sin egen stemme. Vr en stemme for dem.

10. Gi klemmer: Klemmer er viktig, klemmer er bra! Men husk: Klemmer skal gis - ikke tas! Respekter andre menneskers personlige rom.

11. Gi komplementer. Hvis du synes nioe eller noen er bra - fortell dem det. Ikke vr redd for vise godhet og engasjement for andre mennesker.

12. Fortell dem du har rundt deg at du er glad i dem. Det er viktig. Tre ord som betyr s mye! "Elsk meg mest nr jeg fortjener det minst - da trenger jeg det mest."

13. Vr positiv. Husk fokusere p det positive. Smil og le mye. Ikke ta livet s alvorlig. Kos deg, lek, syng, dans og opplev.

14. Ikke vr redd for vise flelser. Det er lov vre lei seg, det er lov og vre sint og iriitert. Det er lov grte. Trer er et tegn p styrke. Trer kan fortelle et annet menneske at "n trenger jeg hjelp, sttte og oppmuntring." Og vise srbarhet er helt greit og helt ndvendig.

Til sist vil jeg fortelle deg dette:

Du er klok
Du er snill
Du er flsom
Du er sterk
Du er kreativ
Du er morsom
Du er sta (og det er bra)
Du er smart
Du er vakker

Jeg elsker deg!

Klem fra mamma.

"Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg."

Tirsdag kunne vi vkne opp til nyheten om Neda og hennes familie som ble tvangsutsendt av landet. De ble vekket av at politiet knuste vinduet p dra deres med en lommelykt for kunne lse seg inn p asylmottaket de oppholdt seg p. De sov. Politiet kom nemlig kl 01.30. Midt p natten.

"Dere m kle p dere", sa politiet. "Dere skal reise n".

Ingen kan forestille seg frykten, angsten og alle tankene som sikkert for igjennom hodene p de fire barna og deres foreldre i det sekundet de forsto hva som foregikk.

Norge. Trygge, gode Norge. Det eneste landet barna kjenner til. De har en trygghet til landet vrt. De fler seg TRYGGE her. FLTE seg trygge her. Men vi har ikke plass til dem. Vi sender dem ut. De er ikke velkomne her. De er et samfunnsproblem. Et konomisk problem. Et problem som vi sender videre til noen andre. S er det ikke vrt problem lenger.

Neda og hennes familie ble sendt ut av Norge - til en fremtid og et land som er asosiert med frykt, usikkerhet, angst. De vet ikke hva som venter dem. Men det er ikke vrt problem. Vi gjr bare vr plikt. Det som er rett. Ikke skyld p oss. Det er ikke vi som er de slemme. Det er ikke vi som har oppgitt falsk identitet for komme inn i et land der du slipper vre redd for bli forfulgt og drept. Et land der du kan skape en god fremtid for barna dine - gi dem en trygghet som du ikke kan klare gi dem i hjemlandet.

Ikke skyld p oss.

Ingen NSKER vre p flukt. Ingen NSKER forlate landet sitt. Ingen NSKER oppgi falsk identitet for kunne f oppleve trygghet og frihet. Dette er desperate handlinger. Handlinger gjort for beskytte sine barn, sin familie og sine liv.

Som mor til en liten gutt grter hjertet mitt for Nedas mamma. Det grter for hennes angst, frykt og usikkerhet. Jeg kan ikke en gang begynne sette meg inn i hvordan det m fles bli satt p et fly uten ane hva som skal skje, hva som mter deg og barna dine nr du kommer tilbake til landet du flyktet fra. Et land du ikke har vrt i p 10 r. Et land barna dine ikke fler noen tilknytning til. Hjertet mitt grter for barna. De snakker bedre Norsk enn arabisk. De er fdt i NORGE. De er fdt i verdens beste land.

Men det er ikke vrt problem. Ikke skyld p oss.

Hva har skjedd med oss? Hvor er vi p vei hen? Hva har SKJEDD med oss nr vi kan plante frykt i sm barns hjerter ved knuse ruter midt p natten. Sende dem ut av landet uten mulighet til f prvet saken sin for retten? Hva har skjedd med oss? Det finnes ikke NOE verdig ved sende sm barn p flukt. Igjen.

Hva nsker vi formidle til barna vre? Hva slags menneskesyn nsker vi lre dem? Hva skal jeg si til min kjre syv r gamle gutt nr han grtende spr om hans beste venn ogs skal bli sendt ut av landet siden Neda har blitt sendt ut av Norge?

"Har vi ikke plass til alle barn, mamma?"
"De kan godt f lov til lne lekene mine, mamma."
"Kqn de bo hos oss mamma?"
"Hva kommer til skje med bestevennen min, mamma?"

Hva skal jeg svare? Hva skal jeg si til min syv r gamle gutt som p brutalt vis fr se at ETT menneskeliv har strre verdi enn et annet. En penbaring som rokker ved hele hans virkelighet og forstelse av verden.

"Men vi m jo ta vare p alle mennesker og dyr, mamma. Det er superviktig. Det er det som gjr at vi kan ha det bra alle sammen."

Ja det ER viktig. Det er viktigere enn noe annet.

Jeg har i lpet av de siste dagene tenkt p hva jeg ville sagt til Neda og hennes familie. Hva jeg ville sagt og gjort hvis jeg fikk mulighet. For hva sier du til et barn som ikke er velkommen i verdens beste land.

Kjre Neda.

Unnskyld. Jeg beklager fra innerst i hjertet mitt. Jeg skulle s inderlig nske at jeg kunne fortelle deg at alt skal g bra. At du er trygg. At du er trygg her hos oss.
Kjre Neda, jeg skulle s inderlig nske at du kunne f lov til vokse opp her - at du kunne f beholde vennene som du har ftt her. At du skal f lov til fle deg som en del av vrt samfunn, at du skal f lov til fle deg som en del av Norge.
Kjre Neda. Takk for at du er den du er. Takk for at du forteller din historie og takk for den enorme styrken du og din familie viser.
Kjre Neda. Du har en verdi. Du er elsket. Av mange.
Kjre Neda. Tilgi oss. Tilgi vr dumskap, vr kynisme og egoisme.
Jeg forstr deg om du ikke klarer det.

"Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg".

Jeg hper Norge sover godt i natt.

Yellow polka dot bikini....


She was afraid to come out of the lockershe was as nervous as she could beshe was afraid to come out of the lockershe was afraid that somebody would see
Two three fourtell the people what she wore
It was an Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikinithat she wore for the first time todayan Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikiniso in the locker she wanted to stay
Two three fourstick around we'll tell you more
She was afraid to come out in the openso a blanket around her she woreshe was afraid to come out in the openand so she sat bundled up on the shore
Two three fourtell the people what she wore
It was an Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikinithat she wore for the first time todayan Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikiniso in the blanket she wanted to stay
Two three fourstick around we'll tell you more
Now she's afraid to come out of the water
and I wonder what she's gonna do
Now she's afraid to come out of the water
and the poor little girl's turning blue

(Brian Hyland).

Ja, s er hlvete i gang! Jepp! Mas og kjas, stress og styr! Det nrmer seg sommer og da skjer det! Det er som en irriterende mygg, eller som en veps, for vre mer nyaktig. Den har bare ventet p rett tidspunkt for komme frem fra dvalen sin!

Bikinikropp, hvisker den...den summer...bikinikropp..bikinikropp! Jeg prver irritert vifte den vekk fra regangene mine, hvor den har sneket seg inn med et utspekulert glis. Tror den har hoggtenner ogs, faktisk! h, drit i det da, glefser jeg tilbake. Det hjelper ikke noe srlig. Den henter nemlig vennene sine. Vennene til vepsen er mye strre enn vepsen sjl. Og det er mange av dem. BIKINIKROPP...BIKINIKROPP.....De hvisker ikke lenger, de knurrer!

DRIT I DET DA, gauler jeg, mens jeg lper og henter sprytemiddel og spryter vilt rundt meg!

Saken er den at den skalte bikinikroppenr ikke er noe for meg. Det har jeg innsett for lenge siden. Eller jo, jeg har jo faktisk en bikinikropp. Alle har jo det. Alle kan jo g i bikini. Det er bare ta p seg en bikini, det - VIPS - bikinikropp!

Men noen har bare bestemt at en BIKINIKROPP, den EKTE bikinikroppen skal se snn og snn ut. Og hvis du mot formodning (Gud forby) ikke skulle passe inn i boksen, s kan du jo bare lese VG eller Dagbladet, eller KK, eller I form, eller mamma (Men da skal man jo helst ha fdt et barn - for da er det det IRRITERENDE babyfettet som skal bort, selvflgelig), og f en grundig innfring i hvordan komme i superform p BARE fem uker! Lett som en plett. Svisj, svisj..s ser du driiitbra ut!

Hvis jeg fikser meg en bikinikropp p fem uker blir jeg sikkert superlykkelig! Hurra! Da forsvinner alle mine bekymringer, da banker sikkert lykken p dra mi og sier: Hei, du, Camilla! S lekker du er, vil du vre med ut leke? Ja, da ordner hele livet seg for meg! Eller vent: Jeg har jo fortsatt potetnesa mi, da! Shitt, den hadde jeg glemt! Pokker og! Da kan jeg visst ikke vre med ut leke allikevel! FAEN!

Alts, hvorfor kan ikke folk bare f vre folk da? Hvorfor er det bare EN norm som skal definere hva som er fint og vakkert? Hvorfor kan ikke vi mennesker godta og akseptere at vi er forskjellige. Vi kommer i mange forskjellige former og fasonger - herregud, hvor flott er ikke det? :) Kropp er kropp - og kropp er fint, uansett om du ser snn eller slik ut. Like greit bli venn med den frst som sist :)

Ja, det er lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje. Det er sant det. Lettere sagt en gjort. Men det fine er at man kan begynne i det sm da. Starte med tenke positive tanker om seg selv. Tenke at jeg er faktisk god nok, jeg er et bra menneske, jeg betyr noe i verden, jeg kan bidra med noe. Jeg kan gjre gode ting. Bde for andre og meg selv!

Hva skjedde med sette pris p hverandre av den enkle grunn at folk er folk?

DU ER BRA! :-D Uansett. Husk det. Godt selvbilde kommer innenfra - indre styrke kommer innefra. Noen ganger tar det lang tid finne den i seg selv, noen ganger gr det lettere. Det viktigste er trives i seg selv, i sitt eget liv og slutte fred med seg selv. Mennesker som har gjort det er de vakreste jeg vet om. Det synes p hele utstrlingen deres. Jeg ser det i ynene deres og smilet deres. DET er vakkert! :)

Smil, le, spis med god samvittighet, ta det med ro, nyt livet, les bker, se en god, film, syng, dans, jogg deg en tur hvis du har lyst, snakk med folk, gi en klem, trk trene til en venn, lek, ha det gy, ikke stress.

Og frst og fremst slapp av!

Du er flott!

Det ideelle idealet...(Om kropp og snn).

Orker vi mer gnl om kropp om idealer? Begeret mitt er i hvert fall p vei til fylles. Til randen. S en dag skjedde det noe som gjorde at jeg tenkte: Jaggu er vi ikke ferdige med dette enda da?

Dette skjedde. Snn ca.

Jeg sitter i en kantine. Sammen med mange andre mennesker. Dette er mennesker som jeg kjenner til. Ja det er riktig si, for jeg kjenner dem ikke godt. Det inntas lunsj. Ved siden av meg sitter en mann. Jeg vil si han er en ung mann. Han spiser lunsjen sin. I ro og fred. Denne dagen har kantinepersonalet sltt til med dessert i tillegg til den vanlige lunsjen. Praten gr lett. vi snakker om mangt og mye. Og s kommer den. Kommentaren. En forholdsvis harmls kommentar. Jeg ville vel egentlig ikke legge s mye i den, hadde det ikke vrt for at det ikke er frste gang jeg er vitne til en slik kommentar i lpet av de par ukene vi har delt lunsjbord og kantine.

"I dag har de dessert ogs. KAKE til og med!! DA blir du vel glad, KNUT!" (La oss kalle mannen for Knut).

Ja, for kommentaren er myntet p mannen ved siden av meg. Han ser opp fra maten sin. Jeg ser opp fra maten min. Jeg kan se at kommentaren gjr Knut perpleks. Litt rar. Han ler en litt snn rar latter. Ikke en snn "HAHA, dette var morsomt"-latter, men en latter som kveles litt.

Resten av bordet vi sitter ved bryter ut i "HAHAHAHA! Dette var morsomt"-latter. Knut ler ikke lenger. Jeg ler ikke i det hele tatt. Jeg fler meg rett og slett litt utilpass. Fler at stemningen forandres litt. Jeg vil kalle det en "Alle mot en"-stemning.

Som sagt er det ikke frste gang jeg er vitne til slike kommentarer i lpet av de to ukene vi har tilbragt sammen. Det har vrt mange av dem. Ment som morsomheter, syrligheter, kommentarer med sarkastiske undertoner.

Jeg sa ingenting ved lunsjbordet - selv om jeg tenkte p gjre det. Si noe forsvarende. Gi uttrykk for at jeg ikke syntes noe om "morsomhetene". Men jeg sa alts ingenting. Jeg feiga ut.

Inni hodet mitt tenkte jeg: "Herre min hatt, la n Knut f spise det han vil!! Hva er greia med slenge kommentarer ved HVERT ENESTE mltid?? Hva er greia med slenge kommentarer i det hele tatt???". Og hva er greia med ha det morsomt p andres bekostning nr vedkommende helt klart synes det er ubehagelig? Her ler dere helt klart av og ikke med!"

Kropp og kroppsideal er en evig diskusjon som vi aldr blir ferdig med. Diskusjonen dukker opp hvert eneste r 1. januar. Media fylles med forsider p hvordan du kan g ned i vekt eller opp i vekt, hvordan f den perfekte kroppen p seks uker. Hva skal man spise, hva skal man holde seg unna osv osv. Man kan bli matt av mindre.

Hittill i r har vi kunnet lese om jenter og gutter som dusjer med klr (badety) etter trening og gymtimer. (Dette er forsvidt ikke noe nytt fenomen - det var ytterst f som dusjet nakne etter gymtimene da jeg gikk p ungdomsskolen og videregende ogs).

Vi har lest om enkelte profilerte personligheter som mener at smbarnsmammaer burde trene mer.

Vi har kunnet lese om en ung amerikansk jente som ble lurt til vise puppene sine p webkamera og senere tok sitt eget liv som flge av mobbingen som oppsto i etterkant.

Sm jenter kan kjpe sminke i lekebutikkene og en foretning i Oslo selger trekant-bikinier for ettringer. (Ja, dette har jeg sett med egne yene, og jeg trodde knapt det jeg s.)

Media og samfunnet generelt prver stadig definere hva som er vakkert. Men hva er vakkert. Det kan da ikke defineres? Det som er vakkert for meg kan oppleves helt annerledes for deg. Unge gutter og jenter eksponeres for det samfunnet definerer som vakkert hver dag. Dette er ofte et helt urealistisk og unaturlig ideal som gjr unge mennesker usikre og i ekstreme tilfeller, syke.

Jeg kjenner meg godt igjen i fjortenringen som ikke vil spise, som synes det er ekkelt dusje etter gymtimene eller som i smug kaster opp maten hun spiser. Jeg kjenner meg godt igjen i fjortenringen som ikke elsker seg selv og kroppen sin.

Som tenring hadde jeg en ekstrem kroppsbevissthet. Jeg sammenliknet meg selv med andre hele tiden. Flte meg stort sett aldri god nok. Som femtenring utviklet jeg bulumi. Jeg gikk til psykolog hele siste ret mitt p videregende. Det tok lang tid bli glad i meg selv. Veldig lang tid.

I dag er jeg helt frisk. Heldigvis. Men det er ikke alle som er like heldige som meg. Alt for mange jenter og gutter sliter med drlig kroppsbilde (og selvbilde) helt inn i voksen alder. Unge mennesker som ikke tror p det hvis de blir fortalt at de er vakre. Fordi hodene deres forteller dem noe helt annet. Samfunnet og media gjr det ikke lettere for dem, desverre.

Det som hjalp for meg var engasjere meg. Jeg engasjerte meg i politiske sprsml - og da spesielt kvinnepolitiske sprsml. Jeg ville vre en stemme for alle de jentene og guttene som ikke klarte heve stemmen sin selv. Jeg ville kjempe for raushet og mangfold, og for at kvinner og menn skal kunne erfare likestilling og likeverd i samfunnet vrt. At den kroppen du har ikke ndvendigvis definerer den du er. At man skal kunne bestemme over sin egen kropp. Jeg mener at med litt mer raushet, godhet og varme. Hvis vi kan se hverandre som hele medmennesker uten kynisme, da blir verden vakrere. Og varmere.

Og du? Hvis jeg en gang fr vre s heldig mte deg som leser disse ordene s skal du vite dette:

Jeg ser ikke p magen din, lrene dine eller rumpa di! Jeg ser ansiktet ditt, smilet ditt - og jeg ser deg inn i ynene. Legger merke til personligheten din. Jeg forsker s godt jeg kan lytte til historien din. For det er DET som gjr deg vakker! For meg.

Livet som katt.

"Hva betyr musikk for deg, Camilla?" Jeg har forskt gi et svar :)

For en stund siden fikk jeg sprsmlet: "Hva betyr musikk for deg, Camilla?"

Jeg klarte ikke svare skikkelig p det da - fordi det ikke s lett kan beskrives med f ord. Jeg kan lire av meg trtte klisjeer som "musikk betyr alt" og "jeg hadde ikke vrt her uten musikk". Det hres platt ut, overfaltisk ut, men det er faktisk sant!

Det er veldig f mennesker i livet mitt som faktisk vet og forstr hvor viktig musikk er for meg, og hvordan det har pvirket livet mitt p s mange mter. Jeg er s heldig at jeg har ftt oppleve musikk p s mange mter. Bde som utvende artist, som lytter, musikkskaper og i kulturlivet.

Jeg har hatt en enorm kjrlighet for musikk s lenge jeg kan huske, det har vrt i livet mitt s lenge jeg har eksistert. Min kjrlighet for musikk har vrt med forme det menneske jeg er i dag. Jeg kan p mange mter si at min musikalitet og kjrlighet for musikk fant meg - for at jeg skulle klare meg i livet. Det var igjennom musikk at jeg fant meg selv og min plass.

For meg er musikk flelser satt i system. Det er kreativitet satt i system. Det sitter dypt. Langt der inne. I hele kroppen. I hodet, hjertet og magen. Jeg ser farger nr jeg hrer musikk. (Ja, jeg gjr faktisk det - synestesi heter det :) ). For meg handler musikk mye om intuisjon. En flelse jeg fr. En stemning. Jeg er ikke en reser p noter (kan det grunnleggende, selvflgelig. DET har jeg jo selvflgelig lrt meg :) ), men jeg fler musikken mer enn jeg leser den. Slik er det nr jeg skaper musikk ogs. Jeg fler meg frem. Ofte gr jeg med en stemning eller farge i hodet lenge fr jeg setter det i system, slik at det blir musikk av det. Noen ganger kan det vre fryktelig frustrerende fordi akkurat DEN flelsen som jeg kjente AKKURAT da ikke stemmer overens med det som kommer ut av hodet mitt :-D

Musikk handler om personlig uttrykk. Det handler om rlighet! Jeg liker musikk der jeg kjenner at komponisten eller artisten har en rlighet ved seg. For meg er det det som virkelig betyr noe. Musikk er personlig. Det handler om formidling og tanken bak formidlingen. Jeg liker musikere som har et uttrykk som jeg kjenner igjen - uansett hvilken sjanger det er. En egen lyd, en historie og noe som treffer meg dypere enn bare regangene mine.

Jeg blir rrt av musikk. Jeg kan bli skikkelig sippete av musikk. Fordi det rrer ved det som er viktig for meg. Jeg kan sippe meg igjennom et langt klassisk stykke fordi det skaper resonans i meg.

Jeg kan bli skikkelig sint ogs. Spesielt hvis jeg mter holdninger om at enkel og (for meg) billig suksess kan oppns ved velge den "enkleste" veien. Jeg har hrt flere si: "Jeg er ikke s god, men mye kan fikses i studio". Da blir jeg sint! Da fr jeg lyst til sprre hva motivasjonen er, hva nsker du og oppn - hva vil du fortelle til verden med musikken din? Suksess er hardt arbeid, det er dedikasjon, der er ydmykhet.

For meg er ikke bermmelse viktig - kjendislivet betyr forsvinnende lite. Jeg bryr meg null og niks om hvor "stor" du er. Men hvis musikken du nsker formidle kommer fra et ekte og genuint sted i deg selv DA bryr jeg meg. DA er det viktig! Da er du og din formidlingsevne viktig for meg. Fordi du har en rlighet og en genuinitet som jeg setter pris p. En mye hyere pris enn platesalg og annerkjennelse.

N er det nok mange som humrer litt og sier: "Ja, men du har jo vrt deltaker i Idol, selv!" Ja, det har jeg. Det satt LANGT inne melde meg p. Det er mange r siden (I Idols spede barndom her i Norge). Jeg var grunnleggende skeptisk. Jeg var fryktelig kritisk. Grunnen til at jeg meldte meg p var for teste meg selv. Jeg slet/og sliter med alvorlig sceneangst. Jeg meldte meg p for utfordre meg selv. Jeg hadde ingen intensjon om vinne hele greia - bli superbermt, tjene masse penger og bli produsert til det ugjenkjennelige. Jeg kom langt i Idoleventyret. (jeg rk ut som semifinalist). Jeg blei slakta av enkelte dommere (Og med god grunn - for nervene tok over s innmari.) Det var et slag i trynet. Ikke fordi jeg var hy p meg selv, men fordi jeg ikke klarte prestere slik jeg nsket. Det var vondt og grusomt, men det var snn det var da :) Jeg ville aldri ha meldt meg p et slikt konsept i dag - selv om jeg fikk telefon fra Monster om jeg ville komme til oudition til X factor da det gikk. Jeg takket pent nei.

Jeg er fortsatt grunnleggende kritisk til slike realitykonsepter. Musikkbransjen er til tider fryktelig kynisk, den er beimnhard, og du skal vre temmelig hardhuda for klare deg i all kynismen. I hvert fall hvis du vil bli kjendis. Da m du vre forberedt p bli fldd levende.

Jeg fler meg aldri s naken som nr jeg opptrer for andre. Jeg utleverer meg selv p en slik mte at alle kan se meg og hva jeg str for - hvem jeg er. Jeg har flelsene mine utenp huden. For meg kan ikke min formidling vre annet en rlig - og for noen kanskje utleverende. Det er snn jeg er. Et flelsesmenneske. Jeg fler igjennom musikk. Jeg kommuniserer gjennom musikk. De fleste i livet mitt vet dette og setter pris p det. Den beste gaven noen kan gi meg er en musikalsk gave.

En stemning, en tone, en gjenklang.

....og stillheten som flger.

Ps: Man kan si mye om "Hver gang vi mtes" (bl a at det er sosialpornografi p hyt niv.) Men jeg m bare trekke frem en cover med en artist som har en fantastisk formidlingsevne. Ole Paus: Her er "Masken" En Cover av Lene Marlins "Disguise". Jeg synes den er vakker!

"Jss! Jobber du med kunstfag? S hyggelig!!!" (Et kulturpolitisk hjertesukk..)

Jeg har s lenge jeg kan huske elsket kultur. Helt siden jeg begynte synge i kor som femring, etterhvert tok klassiske sangtimer p musikkskolen og frem til i dag hvor jeg faktisk kan leve av formidle kultur til andre. Da jeg var liten var det beste jeg visste kunne dra p teaterforestillinger, konserter og danseforestillinger. Den fantastiske flelsen av forventning fr sceneteppet ble dratt til side og en verden av magi kunne utspille seg bde p scenen og i min egen fantasi. Jeg visste fra tidlig alder hva jeg ville og MTTE gjre i livet mitt. Jeg ville jobbe med musikk. For meg var det ikke noe annet alternativ. Jeg var s heldig at jeg faktisk ble gitt disse mulighetene fra tidlig alder. Jeg hadde folk rundt meg som trodde p meg og talentet mitt.

Da jeg skulle velge retning for den videregende skolegangen min har jeg fortsatt friskt i minne en samtale med veilederen p skolen. Jeg fortalte hva jeg hadde bestemt meg for ske, og for meg var det ingen tvil. Jeg ville g musikk, dans, drama-linja p videregende. Veilederen frardet meg dette sterkt. Hun anbefalte meg ta allmenfaget. Du fr ikke noen skikkelig utdanning hvis du velger kunstfag, sa hun. Du blir i hvert fall ikke rik av det. Men med allmenfag s er mulighetene mange flere. S kan du heller se nr du blir litt eldre og kan ta skikkelige rasjonelle avgjrelser om du FORTSATT vil drive med noe musikk-greier! For meg s var det som om noen hadde trkket p sjela mi. Trkket p min integritet. Men jeg vil ikke bli rik og bermt, sa jeg. Jeg vil bare f lov til drive med det jeg elsker hyest i hele verden! Jeg kan ikke gjre noe annet, sa jeg. Jeg gjr ikke musikk - det er det jeg er! Jeg kommer ikke til vre meg selv hvis jeg gr allmenlinja. Jeg har allerede bestemt meg, og kommer til ske p MDD, uansett hva du sier! Ordene veilederen sa idet jeg gikk ut av dra kommer jeg aldri til glemme: Du kommer ikke til klare gjennomfre uansett!

Idag jobber jeg med unge kulturformidlere bde innenfor musikk og drama. Veilederen fra ungdomsskolen kan spise orda sine!

Jeg blir veldig trist, men desverre ikke veldig overrasket nr jeg leser/hrer om neste rs budsjett for Tnsberg kommune. Pga feilsltte investeringer m kommunen gjre store kutt i budsjettet. Og det skal etter min mening kuttes p de arenaene som fortjener det aller minst! Barn og unges oppvekstvilkr og kultur! Hvorfor er det snn? Det skal kuttes i tilskuddet til barnehager, skoler, ungdomsklubber og kulturelle arrangementer. De ansatte i barnehagene vil ikke lenger ha penger til lage mat med barna i barnehgen, ikke kunne kjpe nye leker til avdelingene eller dra p kulturelle arrangementer med barna. Barn trenger kultur!! De trenger kunne f lage mat, de trenger utfordringer! Det er ekstremt viktig for barnas utvikling og trivsel. Musikk og teater er med p danne barnas flelsesliv og sin forstelse for omverdenen. Barnehagene vil ikke lenger ha penger til instrumeneter, notemateriale og materiale til lage dukketeater med!

I min jobb s er de prosjektene og teaterforestillingene jeg presenterer en del av den kulturelle skolesekken. Skoler kommer fr se og oppleve kultur. Men n sprs det om vi kn fortsette med det. Skolene har kanskje ikke lenger rd til et slikt arrangement. Hvor er det politikerne vil med dette? Hva er det de tenker? Kultur er noe vi kan drive med p fritiden? Fordi det er jo s hyggelig! Denne holdningen gjennomsyrer for meg veldig mye av samfunnets syn p kultur. Kultur er ikke viktig! Bare nr vi skal vise oss frem for den store, vide verden. DA er kultur viktig! DA er det viktig vise hvor FLINKE kulturarbeidere vi har i landet vrt. Vise hvor stor pris vi setter p kultur.

Men hva med alle de barna som lever og nder for musikk teater og dans? Hvordan skal de f utvikle talentene sine hvis ikke de blir gitt muligheten til det i sitt lokalmilj? Hva skjer hvis alle bandvingslokalene p ungdomssklubbene nedlegges og teatergruppene ikke lenger har rd til sminke og kostymer?

Jeg tar det veldig personlig nr jeg hrer at kultur ikke er viktig! At det er noe vi har for at vi skal ha det litt gy innimellom. Har du tenkt p at hver gang du gr ser et teaterstykke s ligger det uendelig mange timer med hardt arbeid bak. Hver gang DU skal kose deg p kino med en film s er det flere hundre mennesker som str bak denne filmen slik at du skal f en fin opplevelse? Hva er dette da? Fritidssysler?? Nei, vi snakker om dedikerte mennesker som lever og nder for det de tror p!

Det skrikes og hyles om at det nskes mer kultur til folket. Kultur for hvermansen. Kultur som ikke koster skjorta. Jeg kan gjerne gi deg det. MER en gjerne, men da forventer jeg respekt for mitt fag. Dette er ikke bare noe jeg driver med p fritiden, det er jobben min. Nei, jeg blir kanskje ikke rik og bermt av det, men det er da virkelig ikke det jeg nsker heller. gjre s drastiske kutt i budsjettet som kan fre til nedleggelse av flere hundre barns kulturtilbud i kommunen, er ikke vise respekt for kunstfagene - det er le av alle barna som har et nske om formidle. Det er le av oss som har kunstfag som yrke! Alt begynner i det sm. Kanskje den lille gutten som spiller klatremus i den lokale oppsetningen av Dyrene i Hakkebakkeskogen blir den neste store regissren! La han f lov til flge drmmene sine! Han er ogs viktig! La teatergruppa der han elsker vre f lov til eksistere!

Kjre politikere! Jeg hper at Tnsberg torv snart str ferdigstilt, og at dere fr presset de astronomiske summene (som for lengst er spregt) inn i de kommunale budsjettene deres. Og nr dere endelig kan g over torvet stolt beskuende i finstasen p vei til kulturhuset for se den flotte konserten dere har gleda dere til s hper jeg dere er stolt av byen deres!

Jeg hper forventningene deres blir innfridd og at dere fr det dere har betalt for!!

Takk for meg!

Turist i egen by :) (Slottsfjellet)

Vi har n gtt inn i vr siste ferieuke og n ser det ENDELIG ut som sommeren har kommet skikkelig til Tnsberg - hurra!! Ingen grunn til sitte inne sture i det fine vret, s vi fant ut at vi skulle ta en tur p slottsfjellet i dag. M liksom vre der i hvert fall EN gang i lpet av sommeren for f skikkelig sommerstemning :)

Nataniel storkoste seg :) Han er en liten klatremus (elsker fjellet generelt), men her kunne han klatre og kose seg p de gamle slottsfjellruinene :) Og nr vi frst var p slottsfjellet mtte vi jo selvflgelig ta oss en tur opp i trnet :)


Bildene er tatt med iPhone, s ikke den beste kvaliteten...


Nataniel inspiserer utsikten fra toppen av trnet :)


Utsikt :-D


Vipmelen i toppen av trnet :)


Veldig greit vite hvor vi er ;)

Vafler p Setercafeen er et must nr du er p slottsfjellet! De er GODE! :-D (Men det burde de strengt tatt vre og - de er ikke gratis for si det snn!) Med hjemmelaget jordbrsyltety smakte det fantastisk!


NAM!!


Helle brus i glass krever dyp konsentrasjon! I hvert fall for pirater ;)

S da har vi vrt turister i egen by i dag :) Vi kosa vrs!! Selv om sauene ikke var p setra for gjre seg fete.....

Hyggelig var det uansett :-D

Hper dere har hatt en fin, fin dag ogs! :)

Les mer i arkivet Februar 2014 September 2013 August 2013
natanieloghannacamilla

natanieloghannacamilla

32, Tnsberg

Jeg er ei jente p 29 r, er mamma for Nataniel p fem r. Jeg er ei jente med sterke meninger. Musikk er en av mine strste lidenskaper i livet. Jeg har sterk tro p tankens kraft, og at man skaper sin egen virkelighet ut i fra hva man skal lre og erfare i livet :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits