natanieloghannacamilla

La meg sette opp et hendelsesforløp for deg. 

Du er ung. Du lever et aktivt liv. Liker å stå på ski, turer i fjellet. Du liker friheten din. Sånn er det og sånn vil det alltid være....eller? Så skjer det noe. På en av skiturene dine faller du, du faller stygt og konsekvensene er fatale. Legene gir deg beskjeden: Du vil aldri kunne gå igjen. Du vil være avhenig av rullestol resten av ditt liv. Hva tenker du da? Sikkert mange tanker, kroppen din blir aldri den samme. Men du som menneske er ikke forandret. Du er den samme. Du har fortsatt de samme ønskene i livet. Du har et ønske om å fortsatt være aktiv. Leve. Du har et ønske om å kunne leve godt. Et liv med verdighet.

Er det så mye å be om?

Nei, det er ikke det.

Det lever mange funksjonshemmede i Norge. De ønsker å leve sine liv med verdighet. Ikke alle får muligheten til det. Det kommer helt an på hvor de bor i landet vårt. Noen bor i tilrettelagte boliger, noen bor i egne leiligheter.

Noen bor på instutisjon. Uten å ha et ønske om det selv. Men det er det tilbudet som blir gitt av kommunen. Og det får de være så god å være fornøyd med! Det hadde vel vært på sin plass med litt takknemlighet! Du skal være glad for at vi tar omsorg for deg!

Hvor kommer denne omsorgen fra? Et ønske om å øke livskvalitet? Eller er det i bunn og grunn en byrde? "Du kan bo her, du, så har vi det problemet ute av verden".   Jeg svartmaler ikke. Denne følelsen er reel hos mange. Alt for mange. 

Er du så heldig å få tildelt en tilrettelagt bolig fra kommunen har du litt større frihet - men ikke mye. Du har rett på hjemmehjelp. Hjemmehjelpen kommer hjem til deg. Hjelper deg med daglige gjøremål. Ordningen er behovsprøvd. MEN du må huske på å ikke drikke for mye vann før du legger deg! Hjemmehjelpen kommer ikke før klokken 09.00 i morgen tidlig. Hvis du må tisse før den tid? Gud forby. Da må du holde deg, da.Dessuten har du krysset av for at du går på toalettet ca 09.30 hver morgen i skjemaet. Det skjemaet som du fylte ut under observasjonsbesøket som ble avholdt før du ble tildelt velferdsordningen. Men er dette velferd?

Hvis du bor i egen leilighet så kan det hende at du er så heldig at du har BPA. Brukerstyrt, personlig assistasne.  Denne ordningen gir deg muligheten til å styre din egen hverdag slik du vil. Du bestemmer selv hva du trenger assistanse til. Når på dagen assistansen skal finne sted. Du er selv ansvarlig for å ansette og lønne assistenten din. Du er på mange måter din egen sjef. Du kan til og med ta med assistenten på ferie. Så hva fører dette til? Jo, det fører til at du kan leve et normalt liv hvor du har egen bestemmelsesrett. Et liv der du selv har ansvar for din egen hverdag. Ingen har ansvaret for DEG. Du legger opp dagen din slik du ønsker det. Du har friheten til å VELGE om du vil dusje eller spise frokost først. For godt til å være sant? 

Nei. 

Mange kommuner har allerede denne ordningen. Men ikke alle. Enda. 

Burde det ikke være en selvfølge? Burde ikke alle, uansett forutsetninger ha en mulighet til å kunne styre sin egen hverdag?

Hva ville du valgt? HjemmeHJELP eller ASSISTANSE. For meg ville valget vært enkelt. Og det er nettopp det jeg vil ha. Muligheten til å VELGE. Velge et liv der jeg føler meg verdig og ikke som en byrde for samfunnet. Jeg trenger ikke omsorg. Jeg trenger muligheter til å leve et liv på lik linje som funksjonsfriske. og ta vare på meg selv klarer jeg helt fint selv. Jeg trenger ikke samfunnets snillisme som barnevakt.

Kjære Jens Stoltenberg: Det var flott at du endelig leste brevet ditt. Nå håper jeg du klarer å følge opp. Hva ville du valgt? Tenk deg godt om.